Adhd utredning hva innebærer det, og når er det lurt å få hjelp?

En ADHD utredning handler om å få et klart svar på om vansker med oppmerksomhet, uro og impulsivitet skyldes ADHD/ADD, eller om noe annet ligger bak. Målet er ikke bare en diagnose, men å forstå hele livssituasjonen til personen. En god utredning gir grunnlag for riktig behandling, tilrettelegging på jobb eller skole og bedre mestring i hverdagen. For mange oppleves en grundig kartlegging som en forklaring på hvorfor ting har vært krevende over tid og som en mulighet til å senke skuldrene.

Hva er adhd og når bør man vurdere utredning?

ADHD beskrives ofte som en tilstand preget av hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsvansker. Ved ADD dominerer uoppmerksomhet, mens synlig uro kan være mindre fremtredende. Mange med ADD glir under radaren fordi de ikke skaper uro i klasserommet eller på jobb, men likevel strever i det stille.

Typiske signaler som kan gjøre en ADHD utredning aktuell hos barn, ungdom eller voksne er for eksempel:

– vansker med å holde fokus over tid
– problemer med å planlegge, organisere og fullføre oppgaver
– lett distraherbarhet, mister tråden i samtaler eller arbeidsoppgaver
– tidsoptimisme og dårlig tidsstyring, ofte for sen eller i siste liten
– opplevelse av indre uro eller rastløshet, også uten synlig hyperaktivitet
– tendens til å avbryte andre eller snakke mer enn situasjonen tilsier
– humørsvingninger, kort lunte og raske følelsesutbrudd

Mange kompenserer godt, spesielt ressurssterke personer med høy arbeidsinnsats, gode karakterer eller vellykkede karrierer. De kan ha brukt mye krefter på å skjule eller håndtere vanskene sine. Når kravene øker for eksempel ved studiestart, i krevende jobber eller når støtte hjemmefra faller bort kan det sprekke opp, og de opplever plutselig at systemene de har bygd opp ikke lenger strekker til.

Ubehandlet ADHD/ADD kan over tid bidra til utvikling av angst, depresjon, søvnvansker, lav selvfølelse og problemer i relasjoner. Mange beskriver tankekjør, dagdrømming og bekymringer som tapper for energi. I en slik situasjon kan en strukturert utredning være et viktig første steg mot endring.

Slik foregår en grundig adhd utredning

En forsvarlig utredning følger nasjonale faglige anbefalinger og gjennomføres gjerne av lege eller psykolog med spesialkompetanse. Utredningen består av flere deler som til sammen gir et helhetsbilde.

En typisk prosess kan omfatte:

– grundig klinisk samtale om nåværende symptomer, livssituasjon og fungering
– gjennomgang av historikk fra barndom, skole og tidligere helseopplysninger
– strukturerte intervjuer som følger faste spørsmål, slik at ingenting vesentlig overses
– bruk av standardiserte tester og spørreskjemaer for oppmerksomhet, impulskontroll og relasjonelle og emosjonelle vansker
– innhenting av informasjon fra foresatte, partner eller andre som kjenner personen godt, dersom det er hensiktsmessig og samtykke foreligger

En fullverdig utredning tar vanligvis mange timer fordelt over flere konsultasjoner. Målet er å skille mellom ADHD/ADD og andre tilstander som kan gi lignende symptomer, som for eksempel søvnforstyrrelser, depresjon, angst, traumer eller rusrelaterte problemer. Noen ganger avdekker utredningen at det ikke er ADHD/ADD, men noe annet som bør behandles. Å få beskjed om at kriteriene ikke er oppfylt, kan også være nyttig, fordi det peker mot andre mer treffsikre tiltak.

For vurdering av medikamentell behandling legg vekt på sikkerhet. Det må ikke foreligge skadelig bruk av rusmidler, og medisiner forskrives først når utredningen er gjennomført og diagnosen er tydelig. Oppstart av medisiner krever tett oppfølging og justering for å finne riktig dose og for å vurdere både effekt og mulige bivirkninger. Mange har god nytte av en kombinasjon av medisiner og ikke-medikamentelle tiltak.

Veien videre etter diagnosen behandling og mestring

En diagnose i seg selv løser ingen problemer, men den kan åpne dører. Etter en ADHD/ADD-diagnose vil videre oppfølging ofte skreddersys til den enkelte. Vanlige elementer er:

– informasjon om ADHD/ADD for både personen selv og eventuelt pårørende
– tilrettelegging på jobb eller skole, som strukturert arbeidsdag, tydelige beskjeder og forutsigbare rammer
– hjelp til å bygge gode rutiner for søvn, fysisk aktivitet og pauser
– kognitiv terapi eller annen samtalebehandling for å håndtere tankemønstre, selvkritikk, stress og emosjonelle reaksjoner
– veiledning i bruk av praktiske hjelpemidler som kalendere, huskelister, alarmer og sjekklister

Noen opplever diagnosen som en lettelse, andre trenger tid til å venne seg til den. Felles er at en god behandler vil se mer enn diagnosen, og jobbe sammen med personen for å styrke ressurser, ikke bare fokusere på problemer. Mange rapporterer at de forstår sin egen historie på en ny måte: at de ikke var late eller uorganiserte, men at de har kjempet med en nevrobiologisk utfordring uten å vite det.

Når man vurderer hvor en ADHD utredning bør gjennomføres, vil noen ønske seg et offentlig tilbud, mens andre prioriterer raskere tilgang og mer forutsigbar oppfølging i privat sektor. For personer som ønsker en grundig og faglig forsvarlig kartlegging gjennomført av erfaren psykiater, kan Privatpsykiater eller nettstedet privatpsykiater.no være et aktuelt alternativ.